Bli med Margrethe til Marrakech

Marrakech er en av de mest fargerike og vennligsinnede byene jeg har vært i, og hvis du lurer på om dette er et reisemål for deg, så bør du følge med her. Bli med meg på en annerledes ferie til et sted jeg aldri har vært i før – og ble helt bergtatt av!

Før du leser videre – jeg beklager! En uke med store opplevelser, varmt vær og sol nesten hele dagen, gjør at jeg er så full av inntrykk at jeg sliter med å begrense meg. Jeg håper du likevel blir med på hele reisen!

En liten pustepause i skyggen mellom slagene. Foto: Margrethe Knudsen

Hei, dette er meg! Jeg heter Margrethe, og er tekstforfatter i Norwegian, men på LinkedIn titulerer jeg meg selv med tittelen «reiseinfluenser». Kanskje du har lest et av nyhetsbrevene jeg har skrevet?

Denne artikkelen har blitt til fordi jeg reiseinfluenset meg selv en regntung dag i november, da jeg skrev Hvor er det varmt i januar?

For å si det sånn; 20 minutter at nyttårssalget hadde startet, var billettene til en ukes ferie til Marrakech i overgangen mellom januar og februar i boks. 

Hei sommer!

Å lande i Marokko etter snaue fem timer på fly, var som å komme til en helt annen verden. Vips så var snø, vintermørke og kulde borte, og isteden steg jeg inn i et univers badet i varmt, gult lys. Hvem sier vel ikke ja takk til 22 grader, når man kommer fra -6? 

Som nordmann med fransk reisefølge, gikk immigrasjonen enkelt - det var å gå frem til luken, si hva jeg skulle i landet (på ferie), hvor jeg skulle bo (her sa jeg navnet på hotellet) og hva jeg jobbet som (airline employee), så ble passet stemplet og neste i køen takk. 

Det er deilig å ta seg en pause i riaden mellom slagene, enten på rommet eller i bassenget. Foto: Margrethe Knudsen
Vi valgte å forhåndsbestille taxi fra flyplassen, og angret ikke på det! Foto: Margrethe Knudsen
Marrakech har mange små gater som er perfekte å utforske til fots. Foto: Margrethe Knudsen

Vi hadde valgt å gå for den enkle måten å komme seg til byen på – forhåndsbestilt taxi. Vanligvis er vi av den gjerrige typen som tar offentlig transport fra A til B, eller stiller oss i taxikø, men denne gangen valgte vi en litt digg måte å komme til hotellet på, og for en luksus. Swish, og 20 min senere var vi fremme. Og jeg er glad for at vi ikke hadde leid bil, for trafikkregler i Marokko er noe annet enn trafikkregler i Norge – uten at det nødvendigvis er noe negativt.

Når man ser etter et sted å bo i Marrakesh, finnes det hovedsakelig to alternativer; hotell og riad, og vi valgte det siste. På mange måter er en riad et hotell, men man bor i en gammel bolig som er åpen og har hage, basseng eller fontene i midten. Vi valgte Riad Makech som lå helt i sørsiden av medinaen, som likevel kun lå ti min gange fra de største severdighetene i byen. Her var det helt stille hele natten gjennom, og man våknet til fuglekvitter utenfor vinduet hver dag. Og ikke minst - vi ble tilbudt te hver gang vi gikk inn døra av tidenes blideste resepsjonist, Karim.

Tjen CashPoints på dine overnattinger

Bestill et opphold via Norwegian med hotels.com og nyt rabatter på utvalgte hoteller. I tillegg tjener Reward-medlemmer CashPoints på hver bestilling, som kan brukes til å få avslag på fremtidige flyreiser.

Finn hotell her
På Jemaa el-Fna er det blant annet berbere i tradisjonelle klær. Foto: Margrethe Knudsen
På plassen fortelles det gamle historier mens solen går ned. Foto: Margrethe Knudsen

TIPS!

Her kommer mitt første pro-tips i Marokko: det er ikke noe som heter nei takk når du blir tilbudt te. Alle må drikke te. Noe annet er svært uhøflig – jeg dobbeltsjekket til og med en venninne her hjemme i Norge som har familie i området, og hun bekrefter at te er obligatorisk å takke ja til.

Og pro-tips to: er du mindre glad i søte ting, be om te uten sukker. Teen er nemlig supersøt om du ikke sier ifra. 

Kulturkræsj

Første dagen er alltid litt rar på ferie, særlig hvis man har reist langt. Så selv om dagen var ung for oss som ikke hadde gjort annet enn å sitte hele dagen, var solen på vei ned, og det var middagstid for min norske mage. Jeg og franskmannen tok på oss t-skjorte og småsko, grabbet med en jakke i hånda og tusla ut i retning Jemaa el-Fna, som er den store markedsplassen i byen.

Før jeg går videre; se for deg Oslo på 17. mai midt under barnetoget opp mot Karl Johan. Ser du for deg alle menneskene? Bra. Nå, se for deg alle disse menneskene og gang det med tre, og så legger du på alle menneskene som står i kø for å ta fergene ut til Hovedøya midt på sommeren. Det var alle menneskene vi møtte på da vi gikk ut. Kanskje den eneste store kulturkræsjen jeg fikk på turen. 

Det er mye folk på den store markedsplassen etter mørkets frembrudd. Foto: Margrethe Knudsen

Å finne en resturant er ikke nødvendigvis bare enkelt

Hvis du synes innkastere på restauranter i syden kan være slitsomt, så må du regne med at det er litt mer slitsomt og litt mer intenst i Marrakesh. Her i byen er det innkastere over alt, og hvis du så mye som ser i retningen av en restaurant, kan du regne med at det kommer noen bort til deg for å vifte deg inn eller gi deg en lapp så du kan komme tilbake en annen dag. Det er litt som med teen, du kan nesten ikke si nei.

Etter å ha gått på noen smeller med å ha sett i feil retning, fått alt for mange lapper i hånda, endte vi til slutt opp på en restaurant med takterrasse med utsikt over Jemaa el Fna. Der bestilte vi oss tagine, som er en av de tradisjonelle rettene du bare må spise minst en gang i løpet av turen. Og om du lurer, det smaker skikkelig godt!

Tallbodene (du skjønner hvilke boder jeg mener når du er der) på Jemaa el-Fna serverer grillmat i hele regnbuens farger. Jeg anbefaler på det sterkeste å spise kjøttspydene dyppet i spisskummen. Foto: Margrethe Knudsen

Tradisjonell mat

Smaksuniverset i Marrakech er mye mer spennende enn norsk husmannskost. Her er frukt og grønnsaker modnet i solen og plukket når de var perfekt modne, og de krydrer maten med ting vi ikke finner på den lokale matbutikken her hjemme. I tillegg til å delta på et eget matlagingskurs, hvor vi lærte å lage flere tradisjonelle retter, så ble nesten hvert måltid inntatt på restaurant. Og dette var noen av høydepunktene:

  • Tagine – kjøtt- eller grønnsaksrett som blir laget i noe som kan minne om en keramikkvulkan. Kjøtt og grønnsaker koker i sin egen kraft og blir supermørt. Tagine kommer i flere varianter, men noen av de vanligste variasjonene er kylling med saltsyltet sitron og lam med tørket frukt.
  • Couscous – dette tilsvarer kanskje poteten her hjemme. Den serveres nesten med alt, og suger opp smakene til rettene rundt. Når den lages hjemme, lages den ofte over flere timer med kjøtt og grønnsaker og smaker helt himmelsk.
  • Mechoui – helgrillet lam. Dealen er grei – du går på restauranten, sier hvor mye kjøtt du vil ha, og så dukker et brett opp med sykt digg og mørt kjøtt på en tallerken noen minutter senere. Det blir ofte severt sammen med spisskummen, salt og noe pitalignende brød. Så digg! Dette serveres fra morgenen av og utover ettermiddagen, og når det er tomt, er det tomt. Da må du eventuelt komme tilbake neste dag om du ikke fikk tak i det i dag.
Tektouka, også kjent som Shakshuka. Foto: Margrethe Knudsen
Kyllingtagine med saltsyltet sitron. Foto: Margrethe Knudsen
Zaalouk kan minne litt om baba ghanouj. Foto: Margrethe Knudsen
Kjøttboller stekt i tomatsaus. Foto: Margrethe Knudsen

Greit å vite!

  • Marokko er et muslimsk land, og selv om det er liberalt på mange punkter, blir alkohol ikke servert de fleste steder. Men – til gjengjeld lager de utrolig mange gode alkoholfrie drinker. Anbefales!
  • Den eldre generasjonen i Marokko snakker flytende fransk, og det er en veldig populær destinasjon for franskmenn å dra på ferie til. Kan du litt fransk, har du en kjempefordel når du skal bestille mat, prute på markedet eller spørre om veien. Misforstå meg rett, mange snakker engelsk godt også, men fransk er mer utbredt. Personlig skulle jeg ønske at jeg hadde tatt meg tid til å lære litt arabisk før jeg dro.
  • Når solen går ned synker temperaturen raskt. Vi gikk fra 27 grader til 15 grader på to timer. Fortsatt ikke kaldt sammenlignet med hva vi reiste fra, men jeg var glad for å ha tatt med meg jakke ut.

Steder vi besøkte

Marrakech gir kanskje ikke inntrykket av det når du går rundt på gateplan mellom basarene, men det finnes en liten hage eller museum stukket inni mellom over alt i denne byen. Karim, resepsjonisten fra riaden, ga oss tips om mange, og en god del ramlet vi innom selv ved tilfeldigheter. Her er stedene vi besøkte i løpet av uken vi var i byen:

    • Badi Palace – ikke byens vakreste slott, men deilig og rolig sammenlignet med gatene utenfor. Dette er også et sted uten mange turister, så her får man virkelig fred. Franskmannen elsket stedet av en grunn – det var storker over alt! Storkene hadde inntatt toppen av murene på de gamle slottsruinene, og hadde bygget store reir som de tilbringer dagene klakkende i.
    • Saadian tombs – en liten hage med vakre flislagte rom, hvor noen av rommene er mausoleum for en gammel rojal familie. Hagen er ganske liten og du står lenge i kø for å se hovedrommet, også kjent som rommet med de 12 søyler. Hagen i seg selv er ikke så mye å skryte av. Rommet var vakkert, men du kan ikke gå inn, og det er bare en liten døråpning du kan se på rommet gjennom. For all ventingen synes jeg ikke det var verdt det.
    • Bahia Palace – et mye finere slott enn Badi, men har også mange flere turister. Her var det mennesker i alle retninger, skilt som pekte folk videre mellom rommene og et par katter som lå og sov i vinduskarmene. En ting jeg kan si med det samme – om du ikke blir forelsket i kompliserte mosaikkmønstere etter å ha vært i Marokko, blir du det aldri. Det er sjukt fine fliser over alt!
    • Dar El Bacha – eller Museum of Confluences som det heter på engelsk. Dette er Marrakech’ dårligst bevarte hemmelighet og kanskje byens mest instragramable sted. Kafeen skal visst være utrolig vakker, men det var over en times venting for å få bord og det var ikke mulig å forhåndsbestille. Nydelig hage, men den er ganske liten og fylt opp med folk som ventet på sin tur til å komme til kafeen.
    • Secret garden – en hage som ikke er veldig hemmelig med tanke på de enormt store gule skiltene utenfor. Her er det delt opp i to hager, den europeiske og den afrikanske. Vakkert og fint, med en nydelig liten kafe hvor man kan sitte og drikke te eller spise en sandwich. Ikke så mye å se, men det er fint med noen rolige stunder fra gatene utenfor med liv og røre.
    • Ben Youssef Madrasa - dette er en gammel koranskole, og kanskje byens vakreste, flisbelagte museum. Dette er et sted som du bare  besøke når du er i byen. 
Ben Youssef Madrasa er et av de vakreste stedene vi besøkte i Marrakech! Foto: Margrethe Knudsen

Jardin Majorelle

Siste dag i Marokko stoppet vi på det ene stedet alle sa vi måtte besøke mens vi var i byen – Jardin Majorelle. Og det var ikke uten grunn til at dette var på toppen av alles anbefalingsliste!

Litt historie først: hagen ble bygget opp av en fransk orientalist, Jaques Majorelle, med kubistiske detaljer og eksotiske planter. Etter skilsmisse og økonomiske problemer ble hagen solgt videre på det åpne markedet. Etter at området hadde stått brakk i nesten 30 år, ble det på åttitallet kjøpt opp av Yves Saint-Lauren (designeren bak YSL-merket) og kjæresten hans, Pierre Bergé. De restaurerte stedet og gjorde det til hva det er i dag; skikkelig eye candy. Og – hvis du ikke får lyst til å male alt blått etter at du har vært der, vet jeg rett og slett ikke hva som er galt med deg.

Her må du bestille billett og du må møte opp til oppsatt tid – ellers slipper du ikke inn.

Jardin Majorelle er kjent for sine sterke farger og vakre planter. Foto: Margrethe Knudsen
Også her er det vakre fliser over alt. Foto: Margrethe Knudsen
Fargen Majorelle-blå er en rød tråd gjennom hele hagen. Foto: Margrethe Knudsen
Å ri på kamel er en morsom opplevelse! Foto: Margrethe Knudsen

Dra på utflukter

På fjerde dagen dro vi på vår første utflukt – en dagstur til Atlasfjellene. I Marrakech er det veldig vanlig å dra på guidet tur, og det er noe jeg anbefaler på det sterkeste. I tillegg til turen til Atlasfjellene, var vi også på matlagingskurs og street food tour.

Vi ble hentet av Omar, vår guide for dagen, som kom susende i en minibuss med sjåføren Mohammed. Første stopp var ikke så veldig langt fra Marrakesh, og var et sted hvor vi kunne ri på kameler. Proft opplegg, men veldig kommersialisert og veldig lite genuint. Men – med tanke på hvordan flere i turfølget hylte seg gjennom rideturen, og synes dette var noe av det skumleste de noen gang har gjort, var det nok en lur løsning slik det var satt opp. Når vi var nede fra kamelen, fikk vi igjen servert marokkansk te og fikk samtidig en liten introduksjon til marokkansk kultur og tradisjoner.

Derfra dro videre til et lokalt marked i en liten landsby. På markedet solgte de alt! Fra hjemmelagde kjøttøkser (her snakker vi knivblad sveisa på nøkkelverktøy) via ferske grønnsaker til barnevognshjul.  Videre dro vi til et kvinnekooperativ hvor de produserte og solgte arganolje-produkter.

Så til dagsturens høydepunkt – en gåtur i Atlasfjellene, via tre landsbyer og hvor vi også gikk innom en foss. Ganske liten i forhold til mye vi er vant med her hjemme i Norge, men den hadde vært helt topp ti fosser for meg, om det ikke var tørke på tredje året. Og i bakgrunnen kunne vi se Marokkos høyeste fjell, Toubkal.

Vi avsluttet turen med å dra hjem til Omars mamma og søster som hadde mat til oss; kylling- og vegetartagine. Og best av alt? Turen kostet bare 19 EUR per person for alt. Et skikkelig varp spør du meg. Og hvis du lurte – hele bussen sovna på veien tilbake til byen.

For en gjestfrihet!

Den siste hele dagen i Marokko var en fredag, og kanskje den største annerledesdagen den uka vi var der. På fredager er det fredagsbønn, og store deler av souken var stengt av for ikke-muslimer, slik at de kunne ta bønnen utendørs.

Istedenfor å være i byen hele dagen, ble vi invitert hjem til landsbyen til Karim, resepsjonisten på hotellet. Her fikk vi besøke mamma, søster, bror og noen nieser som synes det var veldig eksotisk med besøk fra et land med snø. Jeg tror jeg aldri har fått så mange overraskede blikk når vi viste bilder av snøen vi er så veldig vant med her hjemme i Norge. Jeg som ikke snakker fransk eller arabisk, endte mest opp med å leke med barna, mens franskmannen snakket i vei med broren som hadde tusen spørsmål om Norge og hvordan man overlever der når det er snø. Jeg er minst like nysgjerrig på hvordan man overlever når det er 50 grader ute.

Moren til Karim hadde disket opp et stort, tradisjonelt måltid med kylling, grønnsaker og couscous, som smakte helt nydelig! Og ikke minst – for en gjestfrihet å invitere helt fremmede folk inn slik!

Karims bror serverer te på tradisjonelt vis. Foto: Margrethe Knudsen
Ikke helt fredagstaco, men fredagscouscous er minst like godt. Foto: Margrethe Knudsen

Om jeg anbefaler Marrakech?

Så, dette var en liten reisedagbok over hva jeg gjorde, så og følte mens jeg var i Marrokko. Helt ærlig og nesten helt ufiltrert. Hvis du har klart å lese hele veien ned hit og fortsatt lurer på om jeg anbefaler deg å reise til Marrakech, så er svaret et rungende ja. Det er faktisk helt fantastisk!

Skrevet av: Margrethe Knudsen